Har tenkt litt på det i dag... I hvor stor grad styres livene våres av tillfeldigheter? Og hvor mye styrer man tillfeldighetene? Går det i det hele tatt ANN å styre tillfeldighetene?
Hvis en ren tilfeldighet gjør at man knuffer borti ett menneske på butikken, som gjør at vedkommende mister en kartong melk, som gjør at vedkommende må finne en ny melk, og akkuratt ikke rekker bussen, og blir kjent med ett fantastisk menneske på bussholdeplassen, som igjen ender i en kort, men fantastisk og lidenskapelig affære?
Har det lille, egentlig så ubetydelige, uhellet gjort noe betydelig for det menneske det går utover? Er det i tilfelle positivt eller negativt? Hva om det uhellet betydde at man ikke rakk bussen, og derfor ikke ble kjent med sidemannen som kunne ført til ett fantastisk vennskap?
Er man den man er, på grunn av tilfeldigheter....? Fordi mennesker du tilfeldigvis har blitt kjent med på din vei, har lært deg ting, som har gjort deg klokere, mer ydmyk og muligens ett mer definert menneske? Hvem hadde du vært, om tilfeldighetene hadde kommet i en annen rekkefølge.... Det er noe å tenke på;)
Tusen takk til alle som gir min hverdag mer tanker, og følelser! Jeg blir kreativ, og motivert av å være med dere alle sammen hver dag!
Ha en kjempe fin kveld!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Interessant innlegg, Rita! Jeg har også tenkt på dette mye, men det har vel bunnet ut i at det er opp til oss, hva vi gjør med disse uendelige tilfeldighetene, som former oss til den vi er.
SvarSlettMedgang, motgang, bygging av relasjoner; alt dette er jo avhengig av hvordan man takler det, og hva man gjør med det.
Mye er altså (tilsynelatende)tilfeldig. Men de hadde sikkert blitt følt som en motgang, hvis man takler den feil, og en stor suksess for en person med annen innstilling og holdninger.
Noen føler seg bare ulykkelige, alt går imot en; andre(med tilsynelatende samme utgangspunkt) føler at livet er fullt av utfordringer som gjør livet verdt å leve :)
jaujau